MNE #95 | Kommer jeg til å være en fremmed mann? 🇳🇴

Mitt norske eventyr #95


Dette bildet bli tatt i Nuremberg (Tyskland)
 

UKENS TANKER: Søndag som gikk var en fest av faren min sin første pensjonsdag – innlegget kan du lese tilbake her. Hele uken hadde jeg en double følelse om denne festen. På den ene siden gledet jeg mye til å se hele familien. Særlig da jeg også skulle se onkler, tanter og nevøer. På den andre side ønsket jeg mye om å være hjemme. Ikke på grunn av festet skulle være forferdelig. Nei da, jeg tror at trofaste lesere allerede vet, eller når du har lest dette innlegget, at jeg, da jeg bodde i Nederland, hadde sett feil fokus. Ting jeg eide var nemlig viktigere enn mennesker omkring meg. Derfor mistet jeg mange gode kontakter, og har jeg ikke sett noen av familien eller venner for mer enn fem år nå. Gå hit til denne festen gå meg følelse som jeg hopper plutselig ut av mørke og si «hei, her er jeg igjen!». Så hvorfor har jeg likevel vært på festen?
 
La meg først understrekke at jeg ble positivt endret siden jeg flyttet til Norge. Det samme hører jeg fra mange andre også. Selv om jeg tviler på om hvordan man så på meg før, kan jeg likevel forstår det godt. For det første flyttet jeg alene til et fremmet land med et fremmet språk. For det andre er jeg den eneste i familien vårt som gjør sånn eventyr, allerede for neste to år nå! Veien for å bosette seg i Norge måtte jeg finne ut selv, selv om familien min eventuelt ønsket å hjelpe meg til. Derfor blir jeg bedre kjent med meg selv, skjønner jeg bedre hva jeg ønsker eller ikke ønsker, vet jeg bedre hvor grensene min ligger, og stiller jeg bedre spørsmål til meg selv. Hva jeg prøver å forklare her blir et godt eksempel til, synes jeg.
 
En ting til jeg har lært meg også er at et sinkende skip ikke kan reddes lenger. Jo, det er litt avhengig av hvor dypt skipet allerede har sunket ned. Men selv om store deler ligger fortsatt på overflaten, kan det likevel koste mye tid og energi for å redde skipet. Jeg synes derfor at spørsmålet «må jeg redde kontakter i Nederland?», blir det sammen som «blir denne tiden og energien verdt det?». Dessverre er det sant at vi ikke alltid kan redde alt som er på bord – gjøre alt for andre. Noe ganger må vi redde oss selv først, før vi kan redde andre. Forstår meg ikke feil. Jeg sier dette ikke for å være egoistisk. Jeg tror, ihvertfall i tilfelle av kontakter, at det også hadde kunne komme fra to sider. Eller blir det riktig om å avbryte alle kontakter når noen har gjord en feil?
 
Egentlig blir jeg glad for at jeg har vært på festen uansett. Nå kunne jeg vise min gode vilje. Denne tanken må jeg altså ha om festen i august som kommer, synes jeg. Deretter må jeg akseptere som det gikk, og ta det som de kommer. I tillegg må jeg fjerne forventning min om de kanskje en gang skulle kontakte eller besøke meg. Faktisk må jeg gjøre hva jeg prøvet å forklare i ukens tanker i innlegget «MNE #94». Enkelt og greit fokusere meg på om å starte min egen familie her i Norge.
 
Før jeg avslutter dette innlegget, la meg prøve å forklare det litt annerledes. Jeg tror at det finnes en grunn hvorfor jeg begynner å grue meg Nederland. Jeg vil absolutt ikke bare peke til andre fordi jeg synes at det alltid kommer fra to sider. Men etter mitt syn er man litt naive som jeg var. Vi mennesker har en komfortsone som vi tror er helt riktig, så hvorfor skulle vi endre det? Vel, kanskje virker det ikke så bra som vi tror. Fordi vi ikke tør å endre oss, ser vi derfor ikke hva som bli godt eller galt. For eksempel, etter jeg endelig turte å la greiene min gå, innså jeg at jeg hadde sett feil fokus. Og etter jeg flytte til Norge, har jeg bittet ut vanner jeg ikke klarte å endre før. Egentlig nå, da jeg har reist flere ganger tilbake til Nederland, innser jeg at man ikke bli endret så mye enn jeg trodde. Faktisk er forskjellen mellom dem og meg nå så stor, at jeg begynner å irritere meg på mer og mer (små) ting. Dessverre kan vi ikke endre andre personer, bare oss selv ved å vise hva vi tror som er riktig. Etter andre innser at det virker, den skulle de sikkert endre seg selv. Derfor blir jeg enig med meg selv om å ikke bruke mye mer tid på til å redde ting i Nederland, men istedenfor bruke disse tidene og energiene til hva jeg tror er viktig for meg. I Norge ligger akkurat nå mitt nye liv, selv om jeg har fortsatt mye spørsmål og andre ting jeg finne ut av meg selv. Dette synes jeg er viktig for meg, og her må jeg sette mer fokus på.

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg