MNE #109 | Et nytt kapittel i to liv 🇳🇴

Mitt norske eventyr #109



 

Etter en pause av to månedene fikk jeg anledning til å skrive noen. Det skjedde jammen så mye at jeg ikke visste hvor jeg måtte begynne. Rett og slett har et nytt kapittel startet i to livet hvor vi drømte om for mange år…

Vi har funnet vårt prins og prinsesse på hvitte hesten. Når jeg snakker for meg selv er hun en jente med et så søt og godt hjerte. Jeg føler at jeg kan være meg selv, og ikke bli sjenert om de mest rare ting. Enn som forstår og aksepterer meg. Selvsagt har jeg nok å tilby tilbake, men jeg synes at det blir fint om hun forteller det selv… æh, jeg drømmer bort igjen når jeg tenker på henne.

Alt begynte i april 2018 da jeg ble kontaktet av hennes mor. Hun spurte meg om å delta på å bygge opp et norsk team. På denne tiden et nytt prosjekt som er nå kjent som «Smil Mot Kroppen». Kjæresten min som heter forresten Veruschka, deltok allerede i dette teamet. På sånn måten ble vi kjent med hverandre, og begynte vi å snakke mer med hverandre. I april 2019 besøket jeg hennes familien for å bli bedre skjent. Etter besøket så jeg Veruschka også, og det var kjærlighet på første inntrykk til begge. Vel, jeg hadde litt tvil. For det første er hun ti år yngre enn meg. For det andre var ikke meningen min å være forelsket i noen jeg jobber sammen med. Men kjærlighet overvunnet alt.

En måned senere, den andre besøket til familien viste jeg det sikkert. Jeg ønsker å dele livet mitt med Veruschka. Den 28. mai 2019, en dag så vakkert spurte jeg Veruschka om hun vil gifte med meg. Til spørsmålet svarte hun JA!

På tiden av skriving har vi funnet vårt huset i Sandane. Ikke vårt drømmehuset, den kommer senere. Vi bor sammen når vi er giftet oss. Imellomtiden skal vi dekorere huset sammen. Men mer om huset og bryllupet vårt kommer i løpet av neste innlegget.

Nedenfor finner du videoer til ansøket. Stor takk til hennes foreldrene, men altså til restauranten Mona Lisa i Sandane. De har hjulpet så godt med alle forberedelse. Musikken i videoer ble dessverre fjernet på grunn av copyright. Orginale musikken står derfor under videoen eller som lenk i beskrivelsen av videoen.

 

 

Egentlig MNE #83 istedenfor MNE #97 | Konsert til Ennio Morricone 🇳🇴 🇬🇧 🇳🇱

Mitt norske eventyr #83


Ennio Morricone
 

Norsk: Takket være en reaksjon jeg fikk på bloggen min, realiserer jeg meg nå at jeg har glemt et vakkert ting. Derfor måtte jeg gå tilbake til 28. januar som var. På denne dagen gå Ennio Morricone en vakker konsert i Telenor Arena på Fornebu. Jeg fikk vite om konserten fra en annonse jeg så i trykken – annonselågere har jeg gjord en god jobb å påvirke meg. Nei, jeg tuller litt. Jeg liker hans musikk veldig mye, og har stort respekt til han altså. Særlig fordi han er mer enn 90 år, og står fortsatt på podium. Men alder spiler ikke en rolle, hans musikk var også denne dagen veldig imponerende. Nedenfor finner du noen bilder jeg tatt denne dagen.
 
 
ENGLISH: Thanks to a reaction on my blog I realize now that I have forgotten something beautiful. For this I need to go back to January 28 this year. On this day there Ennio Morricone had given a beautiful concert in the Telenor Arena in Fornebu (Oslo-area, Norway). I get know about the concert from advertisement in the tram – advertisement creators got me! No, just kidding. I like his music a lot and have a big respect for him as well. Especially because he is more than 90 years old and still standing on stage. But age is not that important, his music was also this day very impressive. Below you can find some pictures I took this day.
 
 
NEDERLANDS: Dankzij een reactie op mijn blog, realiseerde ik me dat ik iets moois ben vergeten. Voor dit moet ik terug naar 28 januari die jaar. Op deze dag was gaf Ennio Morricone een concert in het Telenor Arena in Fornebu (Oslo-omgeving, Noorwegen) I hoorde om dit concert via een advertentie in de tram – de advertentiemakers wiste me weer eens over te halen! Nee, grapje. I hou erg van zijn muziek en ik heb ook veel respect voor hem. Zeker omdat hij meer dan 90 jaar oud is en nog steeds op het podium staat. Maar de leeftijd maar niet uit, zijn muziek was ook deze dag heel er indrukwekkend. Hieronder zijn een aantal foto’s te zien die ik die dag heb gemaakt.
 
 
Mitt norske eventyr #83


Bilde 2 av 5
 

Mitt norske eventyr #83


Bilde 3 av 5
 

Mitt norske eventyr #83


Bilde 4 av 5
 

Mitt norske eventyr #83


Bilde 5 av 5
 

 
 
Ukens yndlingslåt: Selvsagt en låt fra Ennio Moricone, og den heter «Once upon a time in the West». Samlinger av alle ukens låter kan du finne her.

MNE #96 | Jeg flykter ikke! Jeg følger hjerte mitt!

Mitt norske eventyr #96


Jeg flykter ikke!
 

I sammenheng av mitt siste to innleggene vil jeg understreke noen ting. Det er så enkelt å flykte seg bort fra hva som helst situasjon. Positivt eller negativt. Om det blir den eneste og den beste løsningen for øyeblikket, men motsetningen er sånt. Problemer løser ikke automatisk av seg selv. Derfor bli snakke først om situasjonen alltid den beste løsning. Hva jeg har lært meg nå i tillegg er at snakke ikke alltid blir mulig. Lenge tvilte jeg mye på meg selv. Om ikke jeg kunne forklare beslutningen min riktig, eller om at problemer eller vanskelig situasjoner kommer alltid fra min feil. Men nå begynner jeg å forstå at alle har sin egen min, og vi ikke kan endre andre sin mening. Av den grunn må vi av og til la situasjonen være som den er, og gjøre hva vi tror er riktig. Hvis andre ser denne fordelen, stor sett at andre skulle endre seg altså. Selvsagt kunne vi også tatt en feil beslutning, men vær likevel ikke sint på deg selv. Ikke hør så mye hva andre sier, særlig når de sier «jeg advarte deg allerede!». Iallefall du ha prøvd hva andre ikke turte å gjøre.
 
Men selv om vårt beslutning gikk riktig, kan det hende at andre fortsatt ikke forstår deg. Sånn situasjon foregår mellom meg og noen andre. Ikke spesifikk med noen fra Nederland, men også med noen i Norge. For å gi noe eksempler «hvorfor har jeg valget Norge?», «hvorfor ønsker jeg å ikke ha så mye greia?», «hvorfor ønsker jeg å flytte meg til Sandane?». Ikke alt trenges en forklaring, men forklaringen på blant disse spørsmålene har jeg gjord flere ganger nå. Blant annet på bloggen min, og ved å være flere ganger i Nederland. Dermed har jeg snakket med dem flere ganger på telefon også. Dessverre forstår de meg fortsatt ikke, og etter min følelse blir alt verre istedenfor forståelse kommer. Av den grunn har jeg tatt beslutningen om ikke bruke mer energi på disse menneskene, men bruke disse energiene for de som forstår meg godt. Igjen finnes flere som er ikke enig med denne beslutning. De synes at det er tøft eller svakk av meg, men er det egentlig sånn?
 
Etter min syn blir noen tøft eller svak når de stenger direkte alle dører, veier og andre muligheter for å kommunisere. At man rett og slett aldri vil snakke med dem lenger på grunn av forskjellige meninger. Det er overhode ikke hva jeg ønsker å gjøre, og aldri skal gjøre! Uansett hva som hende eller hvem har riktig, blir alle alltid velkommen til meg. Etter min mening må det likevel komme fra to sider også. Som sagt tidligere har jeg vært flere ganger i Nederland, men hvorfor har de ikke kommet til meg? Beklager, så lenge de ikke gjør det, den er det for meg helt ferdig. Jo, man kan altså si at det var jeg som flyttet til et annet land, men dette argumentet er de meste naive som eksisterer synes jeg. Hvis noe virkelig bryr seg om andre, da synes jeg at avstander ikke spiller en rolle. Vi har mange fantastiske teknologier, og hvorfor skulle vi ikke bruke dem? Faktisk helt det sammen for bloggen min. Det er min beslutning å skrive fleste ting på Norsk da jeg vil være flinkere på det norske språket. Vi kan godt bruke oversettelsesprogrammer, og man kan alltid kontakte meg for å oversette tekster – sammen med en god kopp kaffe selvfølgelig.
 
La mennesker være som ikke forstår meg, og de som ikke kontakter meg. Istedenfor gjøre ting hva jeg tror er best å gjøre for meg. Nei, dette blir ikke lett. Samtidig føles det helt riktig å gjøre. Jeg er helt sikkert på at vakere ting skal skje i Sandane. Nettopp startet jeg en ny samarbeid, og jeg kan godt snakke med det nye teamet også. Dermed fikk jeg flere forslag for å jobbe i Sandane. Helt som det er ment å flytte meg bort fra Oslo. Så, blir dette en tøft eller en svak beslutning jeg tok? Er det jeg som flykter bort for vanskelig situasjoner? Overhode ikke, dette kaller jeg være sterk. Står opp for min egen mening og ikke la meg påvirke av andre! Dessuten snakker jeg om mitt liv, og bare jeg kan bestemme hvilken vei jeg vil gå til. Denne veien kan se greit ut til andre, men husk at det ikke betyr at denne veien skal passe på alle. Noen ganger må vi si farvel til de vi elsker når hverandres veien ikke passer sammen. Men bli ikke tøft, men sterk som jeg. Hvem vet møter du hverandre senere på vei! Kanskje blir forbindelse den sterkere enn før?
 
 
Ukens yndlingslåt: CC Cowboys – Kanskje du behøver noen. Jeg synes at låten påser så god til teksten jeg skrevet.
 
Samlinger av alle ukens låter kan du finne her.

 

MNE #96 | Uke som gikk

Mitt norske eventyr #96


Sett filmen «Shazam» på fredag
 

UKE FRA 29. APRIL TIL OG MED 05. MAI:

    Mandag morgen fløy jeg fra Nederland til Oslo, og litt etter klokken 8.30 landet jeg på Gardemoen. Da jeg fortsatt måtte jobbe denne dagen, reiste jeg derfor direkte til jobb.
    Tirsdag var en lang dag også. Etter jobb har jeg sett fotballkampen Tottenham – Ajax i en kafe sammen med to andre Nederlandske venner – Nederland vant med 1-0. Dessverre var kafe Amsterdam full, så vi har sett kampen i en annen kafe. Likevel var det en hyggelig kveld, og det gjeller mest synes jeg.
    Onsdag kunne jeg sove lenge da det var en nasjonaldag (ikke i Nederland) Jeg nyttet godt fra denne ekstra fridagen da jeg våknet opp rundt klokken 14.00, æsj. Resten av dagen hadde jeg ikke gjord mer enn å gjøre ingenting (det er også en ting, er det?)
    Torsdag var mitt siste dag has Ruter.
    På fredag hadde jeg en møte med UBConnect – hvor jeg utleier min kunnskaper – for en prat om et nytt oppdrag. På kvelden har jeg sett filmen «Shazam». Virkelig veldig morsomme filmen hvor jeg måtte le mye om!
    Da ble det plutselig helgen igjen hvor jeg bare jobbet med administrasjon til virksomheten min. I tillegg oppdaterte jeg CV-en min på både flere jobbsøkingssider, min egen nettside og det papiret formatet.

 
 
UKENS HØYDEPUNKT: Jeg har kjøpt meg en skjeggetrimmer, men var kjempe rett å bruke dem. Likevel gjorde jeg det, og blir kjempe overrasket fornøyd med resultatet. Dette var bildet jeg tok kort tid etter (ikke ser på håret mitt!)
Mitt norske eventyr #96


Dessverre har jeg slettet den «before» bildet
 

 
 
UKENS IRRITASJONSMOMENT: Jeg vil ikke bare være negativt om andre da jeg vet hvor større problemer de kan medføre seg. Dermed er jeg enig om at også jeg kunne tatt noen feil. Livet vårt er til slutt like som en bok, en henvendelse kommer alltid fra to sider. Men hvis jeg tok feil, sier det gjerne rett i ansiktet mitt. Den kan jeg lære fra denne situasjonen, og bli sterkere neste gang. Ikke sier at du er helt enige med meg, at jeg har helt rett, og at det mangler noen på din siden. Sette meg deretter på sidelinje føles virkelig som noe stikker meg hard… skikkelig hard!
 
 
UKENS TAKKNEMLIGHET: Å være i en kafe med godt selskap, øl og en god fotballkamp – selv om jeg ikke bryr meg så my om fotball.
 
 
UKENS TANKER: Det har mye å medføre til ukens irritasjonsmoment. Jeg blir fortsatt så syn på situasjonen, at jeg ikke ørker å snakke mer om dette. Tankene min sitter full nok om dette.
 
 
UKENS KVOTE: Sometimes hearing the wrong answer, can show you the right answer.
 
 
UKENS YNDLINGSRETT: Igjen en prøvelse med de siste ting jeg hadde i kjøkkenskapet, og det smakte veldig godt! Det ser forresten ut som jeg brukte kjøtt, men det er ikke sant. Hva som ligner på kjøttet var noen nytt jeg fant i butikken, og heter «Deig av vegetarbiter og ost».
Mitt norske eventyr #96


Miks prøvelse #2?
 

MNE #96 | Jeg forsvinner for noen dager

Mitt norske eventyr #96


Jeg reiste bort, men ikke med bil!
 

Når dette innlegget kommer online, ble jeg allerede forsvunnet for noen dager. Jeg har nemlig, kanskje litt impulsive, booket meg et par dager bort fra Oslo. Vel, når jeg kommer tilbake til Oslo har jeg ingen peiling på. Grunnen til kommer fra at jeg har ingen jobb lenger, og at flere andre tankeganger overtok hodet mitt. På slike øyeblikkene ønsker jeg bare én ting, forsvinne for å ta tid for meg selv. De beste måte for meg er å gå til et annet sted, helst et ukjent sted. Første stedet jeg tenkte direkte på var Sandane, men her har jeg vært ikke så lenge siden sist. Raskt etter kommet tvillen for å gå til Bergen eller Stavanger. Igjen et valg jeg måtte tenke på, huff. Derfor har jeg bestemt meg å besøke begge stedene. Til slutt ser den uforventet turen sånn ut:
 

    Fredag 10. mai reiste jeg med tog fra Lysaker til Stavanger.
    Onsdag 15. mai reiste jeg videre med båten til Bergen (har så mye lyst til å feire 17. mai imorgen!)
    Om to dager, lørdag 18. mai, skal jeg reise videre til Sandane med bus – jeg blir i nærheten, så hvorfor ikke? Her skal jeg være for noen dager / uker, men jeg har fortsatt verken bestilt tog- eller flybilletter til Oslo. Siden turen til tirsdag den 11. juni ble avlast kan jeg faktisk være her så lenge jeg ønsker.

 
Jeg kommer snart tilbake om hvordan denne turen gikk!
 

MNE #95 | Uken som gikk 🇳🇴

Mitt norske eventyr #95


God påsken!
 

UKE FRA 22. APRIL TIL OG MED 28. APRIL: Mandag nyttet jeg fra den varme solen, og at det var den siste dagen av en lang påskeferie. Tirsdag til og med fredag jobbet jeg hos Ruter. I tillegg på kvelden jobbet jeg også mye med bloggen min. Lørdagsdagen begynte med å rydde opp huset (jeg har endelig kjøpt meg vaskemidler!) I ettermiddag reiste jeg igjen til Gardemoen. Grunnen av denne reisen var en fest på søndag. Hvis du ikke har sett denne fortellingen, den kan du tilbake her.
 
 
UKENS HØYDEPUNKT: Jeg er veldig stolt av bloggen min. Denne uke funnet jeg en løsning hvor jeg kan plassere historien min godt på bloggen. Du kan finne historien nå øverst på denne bloggen eller ved å klikke her. I bakskjermen jobber jeg fortsatt hard med å oppdatere dem. Da jeg kopierte teksten fra et gammelt innlegg fant jeg mange skrive feil. Jeg synes at det er bra når jeg finner skrivefeilene selv, det betyr at jeg gjord en stor fremgang for å bli flinkere på den norske språk.
 
Jeg har ikke bare jobbet med historien min. I tillegg har jeg også laget en liste av alle ukens yndlingslåter. Du kan finne denne listen under den

øverst på denne bloggen. Ellers kan du altså klikke her.
 
 
UKENS IRRITASJONSMOMENT: Det var uten tvil den ukens tanker som satt så fast i hodet mitt. Av den grunn sovet jeg hver natt rundt klokken to mens vekkerklokken sto planlagt å vakne meg klokken fem. Bare tre timer sov kan man virkelig ikke leve fra!
 
 
UKENS TAKKNEMLIGHET: Ha vært på jobb igjen. Jeg hørte at mange tidligliere kollegaer at de fortsatt lettere etter en jobb.
 
 
UKENS TANKER: Den double følelsen om søndagen. Jeg har prøvd å skrive det ned i dette innlegget, men jeg klarte ikke. Derfor kan du lese tankene min tilbake i det siste innlegget.
 
 
UKENS KVOTE: Put the oxygen mask fist on yourself. Then it makes it easier to help others.
 
 
UKENS YNDLINGSRETT: Denne gangen valgte jeg en typiske nederlandske rett – ikke vegetarisk heller. Jeg tror at det ikke finnes noen utalandske navnet til retten, så jeg skal skriver dem på nederlandsk. Det er «frietjes» med «frikandel», «kaassoufflé», «kipnuggets», «saté + pindasaus», «mayonaise» og «appelmoes». Ja, denne retten er egentlig den eneste jeg savner fra Nederland, hehe. Da jeg spiste usunt, den blir en usunt dessert – toetje på nederlandsk – ikke så verst heller, ikke sant?
Mitt norske eventyr #95


Til venstre en typiske nederlandsk rett og til høyere dessert
 

 

MNE #95 | Kommer jeg til å være en fremmed mann? 🇳🇴

Mitt norske eventyr #95


Dette bildet bli tatt i Nuremberg (Tyskland)
 

UKENS TANKER: Søndag som gikk var en fest av faren min sin første pensjonsdag – innlegget kan du lese tilbake her. Hele uken hadde jeg en double følelse om denne festen. På den ene siden gledet jeg mye til å se hele familien. Særlig da jeg også skulle se onkler, tanter og nevøer. På den andre side ønsket jeg mye om å være hjemme. Ikke på grunn av festet skulle være forferdelig. Nei da, jeg tror at trofaste lesere allerede vet, eller når du har lest dette innlegget, at jeg, da jeg bodde i Nederland, hadde sett feil fokus. Ting jeg eide var nemlig viktigere enn mennesker omkring meg. Derfor mistet jeg mange gode kontakter, og har jeg ikke sett noen av familien eller venner for mer enn fem år nå. Gå hit til denne festen gå meg følelse som jeg hopper plutselig ut av mørke og si «hei, her er jeg igjen!». Så hvorfor har jeg likevel vært på festen?
 
La meg først understrekke at jeg ble positivt endret siden jeg flyttet til Norge. Det samme hører jeg fra mange andre også. Selv om jeg tviler på om hvordan man så på meg før, kan jeg likevel forstår det godt. For det første flyttet jeg alene til et fremmet land med et fremmet språk. For det andre er jeg den eneste i familien vårt som gjør sånn eventyr, allerede for neste to år nå! Veien for å bosette seg i Norge måtte jeg finne ut selv, selv om familien min eventuelt ønsket å hjelpe meg til. Derfor blir jeg bedre kjent med meg selv, skjønner jeg bedre hva jeg ønsker eller ikke ønsker, vet jeg bedre hvor grensene min ligger, og stiller jeg bedre spørsmål til meg selv. Hva jeg prøver å forklare her blir et godt eksempel til, synes jeg.
 
En ting til jeg har lært meg også er at et sinkende skip ikke kan reddes lenger. Jo, det er litt avhengig av hvor dypt skipet allerede har sunket ned. Men selv om store deler ligger fortsatt på overflaten, kan det likevel koste mye tid og energi for å redde skipet. Jeg synes derfor at spørsmålet «må jeg redde kontakter i Nederland?», blir det sammen som «blir denne tiden og energien verdt det?». Dessverre er det sant at vi ikke alltid kan redde alt som er på bord – gjøre alt for andre. Noe ganger må vi redde oss selv først, før vi kan redde andre. Forstår meg ikke feil. Jeg sier dette ikke for å være egoistisk. Jeg tror, ihvertfall i tilfelle av kontakter, at det også hadde kunne komme fra to sider. Eller blir det riktig om å avbryte alle kontakter når noen har gjord en feil?
 
Egentlig blir jeg glad for at jeg har vært på festen uansett. Nå kunne jeg vise min gode vilje. Denne tanken må jeg altså ha om festen i august som kommer, synes jeg. Deretter må jeg akseptere som det gikk, og ta det som de kommer. I tillegg må jeg fjerne forventning min om de kanskje en gang skulle kontakte eller besøke meg. Faktisk må jeg gjøre hva jeg prøvet å forklare i ukens tanker i innlegget «MNE #94». Enkelt og greit fokusere meg på om å starte min egen familie her i Norge.
 
Før jeg avslutter dette innlegget, la meg prøve å forklare det litt annerledes. Jeg tror at det finnes en grunn hvorfor jeg begynner å grue meg Nederland. Jeg vil absolutt ikke bare peke til andre fordi jeg synes at det alltid kommer fra to sider. Men etter mitt syn er man litt naive som jeg var. Vi mennesker har en komfortsone som vi tror er helt riktig, så hvorfor skulle vi endre det? Vel, kanskje virker det ikke så bra som vi tror. Fordi vi ikke tør å endre oss, ser vi derfor ikke hva som bli godt eller galt. For eksempel, etter jeg endelig turte å la greiene min gå, innså jeg at jeg hadde sett feil fokus. Og etter jeg flytte til Norge, har jeg bittet ut vanner jeg ikke klarte å endre før. Egentlig nå, da jeg har reist flere ganger tilbake til Nederland, innser jeg at man ikke bli endret så mye enn jeg trodde. Faktisk er forskjellen mellom dem og meg nå så stor, at jeg begynner å irritere meg på mer og mer (små) ting. Dessverre kan vi ikke endre andre personer, bare oss selv ved å vise hva vi tror som er riktig. Etter andre innser at det virker, den skulle de sikkert endre seg selv. Derfor blir jeg enig med meg selv om å ikke bruke mye mer tid på til å redde ting i Nederland, men istedenfor bruke disse tidene og energiene til hva jeg tror er viktig for meg. I Norge ligger akkurat nå mitt nye liv, selv om jeg har fortsatt mye spørsmål og andre ting jeg finne ut av meg selv. Dette synes jeg er viktig for meg, og her må jeg sette mer fokus på.

MNE #95 | Tiden går så fort! 🇳🇴

Mitt norske eventyr #95


Jeg kjørte blant annet til restauranten
 

SØNDAG 28. APRIL: Som du kunne lese i mitt siste innlegg fløy jeg denne helgen igjen til Nederland. Denne turen var bare for en full søndag. Førstkommende mandag må jeg jobbe hos Ruter som vanlig, så lengere bortreist kunne jeg ikke være. Da jeg denne måned fløyet mange ganger, synes jeg at denne turen var langt nok. Dessuten kommer jeg dette år minst to ganger tilbake til Nederland.
 
DAGENS PLANNER: På søndagsmorgenen var det først et møte med gode venner. I ettermiddag hadde jeg noen tid til å være hos foreldrene min. På kvelden gikk vi til en restaurant med hele familien min inkludert onkler, tanter og nevøer. Anledningen var at faren min feiret sin første pensjonsdagen. Nei, han er langt ikke 67 år. Han fikk en anledning til å gå mye tidligere med pensjon som han tok med begge hender. Kvelden var til slutt kjempe fint, men for å være ærlig hadde på forhånd double følelse. Egentlig gjeller følelser om hele dagen. På den ene siden gledet jeg mye til denne dagen mens på andre siden ønsket jeg å være hjemme. I innlegget som kommer skal jeg fortelle alt mer nærmere.
 
DAGENS 1. HØYDEPUNKT: Positivt sett hadde dagen altså mange høydepunkter. Min første var at jeg endelig kjørte bilen! Etter jeg solgte bilen min for cirka annenhalvt år siden, var flere skeptisk om jeg skulle klare å kjøre bilen uten ulykker. Ikke vær rett, kjøre bil er like som sykle. Man glemmer aldri hvordan sånt kjøretøy fungerer. Jeg er altså sikkert på at det hjulpet godt at jeg kjørte mye før. Særlig på grunn av jobben min, men altså fordi jeg liker å kjøre. Derfor er jeg fortsatt kjempe gla at jeg kjøret bilen igjen. Ikke på grunn av alt gikk bra!
 
DAGENS 2. HØYDEPUNKT: Andre høydepunkt var at nesten ingen hadde forventet at jeg skulle komme på festen. Stort sett hørte jeg si «Norge er jo langt unna Nederland» og «det koster jo for mye å fly hit for bare en dag» At jeg dukket opp på festen og at mange var overrasket, føltes så godt. Norge er egentlig ikke så langt unna Nederland enn man egentlig tror. De finnes flere andre land som ligger lengere unna. Derfor, tror jeg ihvertfall, blir flybilletter ikke så dyrt også.
 
NEDTUR AV DENNE REISE: Da jeg fløy lørdagskveld til Nederland, fløy jeg faktisk på kongensbursdagen – helt glemt. Denne dagen kommer godt nærmere som 17. mai. Det finnes markedet i alle steder i Nederland hvor, stort sett barn, prøver å selger tingene. De kan variere fra leketøyene til leker eller mest tilfeldige tingene. Prisene på disse tingene stort sett laft. Man kan tenke på prisene rundt 1€ / 2€ – cirka 10kr / 20kr. Altså jeg har gjord det da jeg var ung, men de siste årene var det bare ser rundt. I tillegg på sånn dag er det altså spising av mange orange kakker.
 
Før gledet jeg mye på denne dagen, så det er egentlig litt rart at jeg har jeg glemte feiringen. Sikkert at det også har å gjøre med at denne dagen ble feiret før på 30. april. Endringer til 27. april ble gjord i 2014 da dronningen ga tronen til sønnen hennes Willem Alexander. I tillegg ble navnet også endret fra «koneningendag» (dronningsdagen på norsk) til «koningsdag» (kongensdagen på norsk). Kanskje du kan forstår at jeg fortsatt sier «koneningendag» istedenfor å bruke den riktige navn?
 
Bevisstheten om dagen fikk jeg da jeg satt i flyet. Alle fikk nemlig helt uforventet små gave, en sjokolade… Så hvis jeg hadde tenkt på dagen før, den hadde jeg sikkert kommet tidligere til Nederland. Heldigvis tenkte forelderen min på denne dagen, så jeg fikk en orange kake fra dem likevel.
 
Mitt norske eventyr #95


Kult gjord! (dette sto på Gardermoen flyplassen)
 

Mitt norske eventyr #95


Den gave vi fikk i flyet
 

Mitt norske eventyr #95


Typiske orange kake på kongensdagen
 

MNE #95 | Hva jeg liker og ikke liker av å reise 🇳🇴

Mitt norske eventyr #95


Nettopp ankommet i Nederland
 

Sånn har jeg ikke vært i utlandet helt 2018, og nå reiser jeg mye. Alt i en kort tidsperiode også. Bare dette år har jeg allerede reist fire ganger hvorav en gang innenlands. Fire andre reiser skal komme snart. Likevel stiller jeg meg ofte spørsmålet er jeg ikke i utlandet allerede? I passet mitt står Nederland, men min registrerte hjemmeadresse er norsk. Eller kan jeg sier at jeg blir delvis i utlandet?… Nei, det siste kan ikke stemme, ikke sant? Jeg tror ihvertfall at hvor vi bli registrert vår hjemmeadresse gjeller, og at hver reise utenfor Norge blir en utenlandsk tur til meg nå.

Da turen jeg tok og skal komme i dette år blir en lang liste, har jeg nedenfor laget en kort oversikt.

  1. 19. mars var min første utalandske turen som var for bare en dag i Nederland. Grunnen av denne reisen kan du lese her.
  2. Turen denne gangen er litt fremende på lisen siden det var en innenlands flytur. Alt i alt var denne turen veldig fint at jeg ikke vil glemme dem. Den 06. april til og med 08. april jeg var i Sandane. Denne fortellingen kan du lese tilbake her. Del 2 finner du tilbake her, og del 3 her.
  3. Fra 9. april til og med 12. april var jeg i Nederland. Denne fortellingen kan du lese tilbake her.
  4. Fra 12. april til og med 15. april fløy jeg videre fra Nederland til Tyskland. Del 1 av denne fortellingen kan du lese her, og del 2 kan du lese her.
  5. Denne helgen går reisen til Nederland igjen. Denne fortelling skal jeg forklare nærmere i innlegget som kommer.
  6. I juni skal turen gå til Paris, og deretter til… Nederland. Grunnen til blir et teammøte til Juice Plus+ i Rotterdam.
  7. Deja vu? Vel i august skal jeg gjøre den sammen turen som i juni. Grunnen denne gang er et bryllup i Nederland.
  8. Foreløpig som siste tur dette år, skal jeg i oktober reise til Hamburg (Tyskland) for en konferanse til Juice Plus+. Med denne reisen har jeg fortsatt stor tvil om jeg skal reise rundt fra Oslo til Frankrike videre til Nederland, og derfra til Hamburg og til slutt tilbake i Oslo. Dessuten vil jeg gjerne lære meg det Franske språket. For å bli flinkere på språket blir å være i landet selv den beste måten å lære seg, synes jeg. Likevel utforske et nytt stedt kan også være fint. Da Italia står lenge på ønskelisten min, tenker jeg direkte på Milan. Den skal turen være Oslo > Milan > Hamburg > Oslo

Jeg liker å reise, det er kanskje allerede klart? Likevel reise utenlandsk kan være fint, men i tillegg finner det altså frustrasjoner. Da det kan variere fra person til person tenkte jeg å skrive ned hva jeg liker og ikke liker av å reise.

Hva jeg absolutt ikke liker av å reise er…

  1. …at det ta så langt tid for å komme seg fram og fra flyplassen.
  2. …at man må nesten kle seg naken for å komme gjennom sikkerhetskontrollen. Jo, jeg synes at det blir for en god grunn, men det stresser meg mye. Jeg tror det var turen fra Tyskland til Oslo hvor jeg ble plukket ut. Da ble hele kroppen min kontrollert av en fremmende mann. Hendene hans gikk også over veldig mannlige deler, huff. Det er jo ikke et stort problem bare hvis det var min kjæreste…
  3. …å vente på flyplassen. Disse tidene kan jeg bruke godt til andre ting. Flere ganger er jeg så utslitt at jeg ikke heller har lyst til å ta min datamaskin eller lese en bok. I tillegg kommer det altså an på mitt neste poeng.
  4. …å ha tomme utstyr særlig da ikke alltid finner stikkekontakter, eller en som fungerer.
  5. …å være rett av å misse greiene min. Derfor prøver jeg å ta med meg så minst mulig ting. Det kan derfor hende at jeg misser ting ved ankomst. En tannbørste for eksempel (trough story) Likevel har jeg lært meg at det blir ikke så verst heller. La vi for eksempel sier at klærne blir skitnet, den kan man alltid vaske dem i hotellet. Hvis vi ikke kunne vaske dem eller klærne blitt totalt ødelagt, sikkert at nok butikker finnes i nærheten for å hente noen nytt. Bank på bordet, men så langt har jeg aldri opplevd dette. Likevel tror jeg at det kan være kult. Da kan jeg kjøpe noen i utlandet som jeg synes at som en finere sovenier med en kult fortelling. Dette blir finne enn å kjøpe en vanlig sovenier, ikke sant?

Sånn liker jeg mye…

  1. …å høre eller prøve å snakke fremmende språk jeg ikke skjønner. Selvsagt kommer dette fra min lidenskap.
  2. …å være borte fra den daglige vanligheter. Det er absolutt ingenting feil med daglige rutiner, men jeg synes det er jo farlig. Før man vet sitter man fast, og blir det vanskelig å komme seg ut rutiner.
  3. …å oppleve andre kulturer.
  4. …å spise ting jeg ikke skjenner, selv om jeg stor sett ikke tør å spisse retter jeg ikke skjønner.
  5. …å være så raskt til bestemening. .

Dermed har jeg fortsatt tre ting som føler veldig rart. Det er å…

  1. …være raskt til en annen land. På sånn måten blir avstander ikke så stort heller.
  2. …kommer direkte til en annen kultur. For eksempel Nederland. Selv om landet ligner mye på Norge, må jeg fortsatt bytte tankene min. Noen norske vanligheter fungerer virkelig ikke i Nederland.
  3. …høre forskjellige språk. Intet tull. Særlig i flyet når flypersonalet spør meg ting først på engelsk og deretter på nederlandsk. Den vet jeg ikke lenger hvilket språk jeg må snakke, og svarer den på norsk. Men altså i nederlandske butikker sier jeg fortsatt «takk» eller «kan jeg få kvitirring?». Overmettet på nederlandsk blir det «dank je wel» og «zou ik het bonnetje mogen?». Du kan kanskje forstår at man ser veldig rart på meg.

Kanskje du hadde forventet at jeg skulle si stige opp eller landing av flyet? For å være helt ærlig, jeg vet ikke om jeg liker eller ikke liker dette. Det blir ihvertfall ikke så verst jo mer jeg ta flyturer. Hver gang prøver jeg å forestille meg som jeg sitter i bussen. Det hjelper meg veldig godt.