Mitt norske eventyr #42 | Norskkurset, blås i det!? (oppdatert)

Mitt norske eventyr #42

Tullete på språkkafeen

Tirsdag 17. april: La meg idag fortelle litte grann mer om hva jeg tenker om norskkurset, og norskprøven generelt, særlig i forhold til at det nye norskkurset ble avlyst. Jeg sitter nå med to spørsmål; hva skal jeg egentlig gjøre nå? Skal jeg fortsette med et annet norskkurs, eller ikke? Jeg har sovet på saken, og kommet frem til et nytt, interessant syn; det er egentlig ikke så ille i det hele tatt at norskkurset ble avlyst.

Jeg er fortsatt overbevist om at norskkurset er kjempebra for å utvikle en (ny) språkkunnskap. Av den grunn tenkte jeg at det med tanke på norskprøven jeg snart skal ta, kunne vært fordelaktig å finne et nytt norskkurs snarest mulig. Særlig hvis jeg kan starte på et høyere språknivå enn jeg gjør nå. Takket være forskjellige diskusjoner jeg hadde, blant annet idag, har jeg fått en påminnelse om at det å lære seg et nytt språk ikke skjer på et blunk. Norskkurset krever dessuten tid, og med norskprøve rundt hjørnet er det egentlig et godt spørsmål; kan et nytt norskkurs virkelig gi resultatene som jeg ønsker meg nå? Etter de forskjellige diskusjonene tror jeg at det er klokt å endre tankegangen min, men jeg kan uansett ikke forlate tenkeboksen enda. Jeg tror midlertidig at å gjøre andre øvelse i tillegg, kan virkelig fungere bedre enn å gjøre et nytt norskkurset. Så, med andre ord; norskkurset, blås i det!?

Jeg har imellomtiden forstått at, for å kunne bestå B2-nivået, at man må kunne argumenter ved å bruke vanskelig ord og uttrykker. Dette høres kanskje veldig rart ut!? Hvorfor må man f.eks. bruke «i mitt perspektiv» selv om «jeg synes at» også fører til målet? Nå jeg skriver dette innlegget forstår jeg iallfall bedre at, når jeg bruker mer og mer slike vanskelige ord og uttrykker, at jeg kan komme raskere på poenget. Dessuten, da teksten på denne måten blir vanskeligere, viser dette også at man har bedre kontroll over setninger og grammatikkregler. Setninger blir nemlig kortere og mer forståelig. I mitt perspektiv handler en norskprøven dermed ikke bare om norskespråkkunnskaper. Faktisk handler det også om hvor flink man kan argumentere saker.

Faktumet om at man må kunne argumentere er umiddelbart et annet problem, som jeg vil gjerne diskutere litt videre. Nettopp, når du spør en tilfeldig person «hvorfor synes du at …?» Den kan alle komme med noen fordeler og ulemper, ikke sant? Utfordring ihvertfall for meg ligger på faktum at jeg trenger tid til å komme med gode poenger. Hvorfor synes du at jeg publiserer innlegg som er nesten to uken gammel? Uansett, det er ikke en hemmelighet at man få en bestemt tidspunkt for en norskprøve, og dette bekymre meg allerede. Jeg synes likevel at alle kan bli enig med meg at dette medfører mye stress allerede? – eller måler jeg faner på veggen? Dette sagt fått meg et nytt spørsmål; hvor mye øvelse få man egentlig på et norskkurs når vi snakker om argumenterende tekster? Selvfølgelig er det et stor forskjell mellom den ene og den andre norskkurset. Men fra min egen erfaring, og fra hva jeg har hørt omkring meg, er dette i mitt perspektiv for liten. Er det derfor klok å gjøre et nytt norskkurs snarest? Nei, da tror jeg ikke lenger på. Iallfall ikke når vi snakker om en norskprøve som ligger rundt hjørne.

Etter nærmere ettertanke snakker jeg nå bare om den skriftlignorskprøve, men hva egentlig med den muntlignorskprøve? Jeg skal iallfall holde det kort, da meningen min er slik som jeg allerede nevnte. Uansett, et av flere oppgavene man må gjøre er å holde et samtale med en annen «ukjent» person. A være ærlig forstår ikke jeg oppgavene helt. Hva jeg iallfall vil nevne her er at også dette kan være vanskelig for personen som «ser på katten fra treet» – nederlandsk uttrykk. Sagt på et annet måten; først ser man hva andre gjør før man ta aksjon selv. Lykke til alle som har det vanskelig enten starten eller fortsett et samtale!

Alt i alt sagt på en annen måten synes jeg nå at jeg må ta språkkunnskapen mitt som det er nå. Takket være de forskjellige diskusjoner har jeg også fått nok andre måten og ideer som kan hjelpe meg til å bli enda bedre på norsk. Jeg tenker ihvertfall nå på bl.a. til å skrive ekstra oppgaver i tillegg av norskprøven, og fokusere meg lite grann mer på grammatikkgreia som jeg fortsatt ofte gjør feil – pronomen og sånne ting. Dette forresten er grunnen hvorfor jeg skriver den siste jevnlig vanskelige tekster. Jeg tror at dette innlegget er allerede mitt mest kompliserte skrevet innlegg aller tiden… Til og med her har jeg allerede skrevet ti ekstra notater inn imellom for å holde oversikten! 🙂

I dette nye perspektiv synes jeg at det er altså klok å sette det andre norskkurset (Lindeberg) på hold – særlig fordi jeg gjør oppgavene to ganger nå. Dette tilbyr til slutten ekstra tid som jeg kan bruke godt til å gjøre disse ekstra øvelser! Spørsmålet jeg bare ha; kan eller må jeg fortsatt bruke dette kurset for å plage læreren (les: å øve samtaler på norsk) med spørsmål om disse øvelser? Etter min oppfatting kan dette kurset ihvertfall være en pinne bak døren for å holde vast å gjøre disse øvelser, ikke sant?

I alle sammenheng glemmer jeg helt å fortelle at påmelding til norskprøve er allerede i morgen (18. april) – til dem som ikke allerede vet. Norskprøve selv blir holdt enten midten eller slutten av neste måned! Informasjon om den eksakte dag og tidspunkt kommer i løpet av neste ukene…

Til tross av alt kan jeg egentlig konkludere at norskkurset er et slags verktøy. Først og fremst, forstår meg ikke feil. Etter min oppfatting trenger alle slik kurs for å bygge opp et stabilt plattform. Men! Utenom norskkurset kan man også få mye fordel! – skriveklubb, gjør frivillig, m.m. Da jeg egentlig allerede ha en god plattform, synes jeg nå at det er tiden til å utvide denne plattformen, som jeg synes er i forberedelse til norskprøve den beste forslag ennå!.

Til sjuende sist 😉 vil jeg si at mitt første tanken om å gjøre et nytt norskkurs, kommer fra at dette i mitt perspektiv skulle gi mer trykkhett for å bestå B2-norskprøve. Jeg har nemlig mange baller i luften som krever et høyt norskprøvenivået. Dessuten for å komme så langt vei, har jeg brukt masse ressurser. Dermed er det ekstra kjipt hvis jeg bare kunne bestå B1-nivået. Heldigvis innser jeg nå at denne tanker er en stor tull. Beviset har jeg nemlig allerede levert meg selv. Husker du innlegget hvor jeg prøvde å finne ut hvilket språknivå jeg egentlig ha? Hva var rett og slett realitet? Akkurat, jeg trenger ikke å gå lang tilbake hvor jeg allerede diskuterte dette emne. Resultater var at jeg tok et for lavt nivå, og jeg synes det samme gjør igjen nå. Selvsagt har jeg bare gjord norskkurset til og med B1-nivået, men dette betyr ikke at jeg ikke bli komputabel nok til B2-nivået, ikke sant? Nettopp, finne ut alt til sammen er absolutt ikke lett, særlig når det gjeller et fremmedspråk. Når du også tenker på hva slags ord jeg har brukt i bare dette – litt for lenge – innlegget… Kom igjen da! Ingen tvil lenger, ikke sant? Jeg må bare skrive mer ekstra innlegger, og norskkurset, blås i det, jeg klarer meg allerede!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg