Hilde på eventyr (del 1) | Den rare mann…

Et nytt eventyr, denne gangen en fantasieventyr om Hilde! Grunnen er at jeg har lyst å skrive helt noe annen. En fortelling hvor jeg kan la fantasien min gå, men også at jeg kan prøve å bruke ord eller setninger som jeg normalt ikke så rask bruk. Jeg har ikke en vast planning ennå om når jeg skal publisere et nytt innlegg. Det kommer helt an når jeg har tid for å skrive noe ny.

Fortellingen har hver gang en åpen slutt. Hvis du har ideer, eller hvis du vil gjerne skrive videre på teksten, den ble din inspirasjon hjertelig velkommen. Du kan ta kontakt med meg ved å sende e-post til «mittnorskeeventyr at outlook.com», eller via Facebook. De eneste reglene tilknyttet, er;

  1. Ikke bruk bilder, bare bruk din fantasi;
  2. Skrive om hva som helst, så lenge fortelling samsvare med tidligere innleggene;
  3. Du kan skrive så lenge du vil, bare sørg for at teksten ble fortsatt leselig.

Her er den første fortelling, enjoy!

Den rare mann…

Hun åpnet døren, og gikk inn i den trange, men veldig lange rom. Rommet var (eller er?) så langt at enden av rommet forsvant som et mørkt hull. Døren smalt igjen bak henne. Veldig forsiktig begynte hun å røpe «ha… hallo, er det noe inne her?» Stemme hennes gikk rundt i rommet som en dansende ekko. Det tok litt tid før plutselig gulvet begynte å riste. Ut fra den mørke hull kommet en veldig bred bygget mann. Han er ikke så stort, men hans ansikt så (eller se / ser?) veldig skremt ut. Gjennom brillen hans blir hans ansikt enda mer skremmende. Med rare stegene kommer han langsomme mot henne. Etter han stå foran henne, bøyde han fram. Med et litte slemme blikk studerte han henne fra topp til ta. Han klapper gjennom sine veldig lange, skitne skjegg, og sporte med en tunge stemme «Er du Hilde?». Med skremte, og forsiktige stemme svarte hun ja. Og så spurte hun «og… og du er Torbjørn?» Han tok to stegg bak, og svarte at det var sant. Han snudde seg, og gikk mot den mørke hull. Følg meg, røpte han. Med en litte tvil fulgte Hilde den veldig rare mann.

Den lange mørke hall har på høyere side utallige dører, og på venstre side noen vinduer. Da det allerede var mørkt ute, var derfor den vakre utsikt ikke synlig. Mellom vinduene, og dørene henger noen lys. Av og til stanser den rare mann for å bytte det oppbrente lys. Etter han tente et nytt lys, var en skilt på døren synlig. Det var vanskelig å lese hva som var skrevet på skiltet. Er det et navn til en person? Er det et romnummer? Eller… hva var det? Til tros åpnet den rare mann en dør på enden av den mørke hall. Han ventet å gå inn, og pekte til Hilde at hun må gå først inn i rommet…

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg