hits

Hilde p eventyr (del 1) | Den rare mann...

Et nytt eventyr, denne gangen en fantasieventyr om Hilde! Grunnen er at jeg har lyst skrive helt noe annen. En fortelling hvor jeg kan la fantasien min g, men ogs at jeg kan prve bruke ord eller setninger som jeg normalt ikke s rask bruk. Jeg har ikke en vast planning enn om nr jeg skal publisere et nytt innlegg. Det kommer helt an nr jeg har tid for skrive noe ny.

Fortellingen har hver gang en pen slutt. Hvis du har ideer, eller hvis du vil gjerne skrive videre p teksten, den ble din inspirasjon hjertelig velkommen. Du kan ta kontakt med meg ved sende e-post til mittnorskeeventyr at outlook.com, eller via Facebook. De eneste reglene tilknyttet, er;

  1. Ikke bruk bilder, bare bruk din fantasi;
  2. Skrive om hva som helst, s lenge fortelling samsvare med tidligere innleggene;
  3. Du kan skrive s lenge du vil, bare srg for at teksten ble fortsatt leselig.

Her er den frste fortelling, enjoy!

Den rare mann...

Hun pnet dren, og gikk inn i den trange, men veldig lange rom. Rommet var (eller er?) s langt at enden av rommet forsvant som et mrkt hull. Dren smalt igjen bak henne. Veldig forsiktig begynte hun rpe ha... hallo, er det noe inne her? Stemme hennes gikk rundt i rommet som en dansende ekko. Det tok litt tid fr plutselig gulvet begynte riste. Ut fra den mrke hull kommet en veldig bred bygget mann. Han er ikke s stort, men hans ansikt s (eller se / ser?) veldig skremt ut. Gjennom brillen hans blir hans ansikt enda mer skremmende. Med rare stegene kommer han langsomme mot henne. Etter han st foran henne, byde han fram. Med et litte slemme blikk studerte han henne fra topp til ta. Han klapper gjennom sine veldig lange, skitne skjegg, og sporte med en tunge stemme Er du Hilde?. Med skremte, og forsiktige stemme svarte hun ja. Og s spurte hun og... og du er Torbjrn? Han tok to stegg bak, og svarte at det var sant. Han snudde seg, og gikk mot den mrke hull. Flg meg, rpte han. Med en litte tvil fulgte Hilde den veldig rare mann.

Den lange mrke hall har p hyere side utallige drer, og p venstre side noen vinduer. Da det allerede var mrkt ute, var derfor den vakre utsikt ikke synlig. Mellom vinduene, og drene henger noen lys. Av og til stanser den rare mann for bytte det oppbrente lys. Etter han tente et nytt lys, var en skilt p dren synlig. Det var vanskelig lese hva som var skrevet p skiltet. Er det et navn til en person? Er det et romnummer? Eller... hva var det? Til tros pnet den rare mann en dr p enden av den mrke hall. Han ventet g inn, og pekte til Hilde at hun m g frst inn i rommet...

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

1 / 6
2 / 6
3 / 6
4 / 6
5 / 6
6 / 6
♦ Fortellingen min om Maria Mena kommer p sndag 19. august ♦


Jeg...
er blogger har lidenskap til sprk, skrive, Norge, Frankrike og musikk (srlig musikken til Marit Larsen) liker reise og minimalisme er entreprenr har IT som yrke elsker frukt, grnnsaker og ta bilder gjr ting annerledes er singel, alltid i godt humret og stolt at du ser p bloggen min!


Hva motivert meg?
Hvis alt var s enkelt den har alle gjord det samme. Derfor ikke gi opp selv om det er vanskelig! Ikke flg andre mennesker, men prve gjr det litt annerledes!


Min historie?
Det kan du finne her.


Min topp fem artister siden januar 2011?
Klikk her for mer informasjon!

Arkiv:

  • August 2018
  • Juli 2018
  • Juni 2018
  • Mai 2018
  • April 2018
  • Mars 2018
  • Februar 2018
  • Januar 2018
  • Desember 2017
  • November 2017
  • Oktober 2017

  • Siste innlegg:

  • Mitt norske eventyr #56 | Kult!Tur tilbud til Popsenteret & Operahuset
  • Mitt norske eventyr #56 | Skogtur
  • Mitt norske eventyr #56 | Nye store beslutninger...
  • Mitt norske eventyr #53 | Oslo Skriveklubb og Hilde p eventyr del 2!
  • Mitt norske eventyr #53 | Siste nye prosjektet -- allerede avbrutt!?
  • Mitt norske eventyr #53 | En ny ide! (NO & NL)
  • Mitt norske eventyr #53 | (Ny) frivillig avkritter...
  • Mitt norske eventyr #53 | Edvard Munch museum
  • Mitt norske eventyr #53 | Et nytt spennende prosjekt
  • Mitt norske eventyr #53 | Forsvant men endelig tilbake...